Refleksjonsnotat om Pakistan

Pakistanprosjektet

Betül Cokluk, leder i ASC

Våren 2010 var jeg en av de tre ferske studentene på Blindern som satt utenfor lesesalen på Vilhelm Bjerknes´ hus. Vi snakket om den første fotballturneringen til A Step Closer(ASC) som skulle arrangeres 20.juni 2010. Planleggingen var åpenbart mer spennende for meg enn å lese til eksamen i cellebiologi. Den gangen kunne jeg aldri se for meg at ASC seks år senere skulle gjennomføre en stor bistandsaksjon for gatebarn i Pakistan. Jeg kunne aldri se for meg at jeg skulle påta meg et så stort prosjektansvar.

ASC- en del av frivillighetssektoren Frivillig arbeid har en egenverdi. Denne type arbeid er langt ifra fremmed i den norske kulturen. Frivilligheten blir akseptert og respektert i vårt storsamfunn. Frivillige organisasjoner blir ansett som seriøse aktører som jobber for å fremme deres visjoner. Den generelle norske holdningen til frivillig arbeid har hjulpet oss på veien mot målet vårt.

Det store rommet for frivillighet i vårt samfunn gir oss mulighet til eierskap til våre utvalgte humanitære prosjekter. Likevel er det utfordringer å møte på veien i denne sektoren også. Måloppnåelse med ASCs utgangspunkt i betraktning kan ikke tas for gitt.

Doing more with less Det var ASC som tok kontakt med Rahma Islamic Relief Norge slik at vi kunne starte et samarbeidsprosjekt fra bunnen av. Det skulle bli første gang i ASCs historie at vi skulle bli en så viktig del av et utviklingsprosjekt. Etter en vurderingsprosess landet ASCs styret på skoleprosjektet. Med denne store avgjørelsen klarte vi ikke å forutse organisasjonens framtid. Uten tvil var dette en spenningsfaktor som fulgte oss hele veien.

Skoleprosjektet har utfordret oss på mange måter. Til tross for at vi var klare over den store summen vi skulle oppnå i bistandsaksjonen helt fra starten, lot vi oss ikke skremme over de knappe ressursene vi hadde til rådighet for å nå dette målet. Vi er trygge på grasrotsarbeid, klare for å strekke oss ut til nye høyder og vet at vi evner til å skrape fram ulike plattformer for å oppnå våre mål.

Utgangspunktet da vi startet den store aksjonen var en gruppe frivillige unge ildsjeler. Vi har, uavhengig av årstid og værforhold, arrangert en rekke innsamlingsarrangementer til inntekt for skoleprosjektet. 2015 var aktivitetsnivået til ASC på det høyeste i organisasjonens historie. Frivillige i og utenfor ASC har gjort en iherdig innsats til formål for skoleprosjektet.

Vi oppnådde summen gjennom innsamlingsarrangementer arrangert av frivillige i og utenfor ASC og donasjoner over nettbanken. ASC har gjennom alle år gjort reelle forsøk på å levere gode resultater innenfor våre satsningsområder. Den oppnådde bistandsaksjonen viser at tilliten til våre støttespillere og samarbeidspartnere er på plass. Tilliten gir oss motivasjon, en stor ansvarsfølelse og driver oss videre i det frivillige arbeidet.

ASCs satsningsområder og kjerneverdier kom eksplisitt frem gjennom våre aktiviteter til formål for skoleprosjektet. Prosjektet bidro til videreutvikling av ASC og presset oss til å komme med kreative løsninger for å nå målet. Som følge av prosjektet ble avstanden mellom våre støttespillere og ASC mindre. For meg virket frivilligheten grenseløst ettersom vi klarte å få dusinvis av unge mennesker med på laget vårt. ASC var den utvalgte humanitære organisasjonen mange der ute støttet. Solidaritetsånden stod sterkt. Jeg kunne ikke være mer fornøyd.

Grønland Denne delen av Gamlebyen skal ikke undervurderes når det gjelder innsamlinger til bistandstandsaksjoner. Vår erfaring er at givergleden til humanitære prosjekter er stor uavhengig av årstid. Grønland har en spesiell betydning for ASC. Dette er ikke kun på grunn av innsamlingene, men fordi stedet gjenspeiler våre verdier. Mangfold, inkludering og brobygging. Nestekjærlighet og solidaritet. Mennesker med alle mulige bakgrunn. Det er blant annet på Grønland vi møter våre trofaste støttespillere, når ut til nye mennesker og sprer vårt budskap. Min kongstanke Formålet med skoleprosjektet handler ikke kun om bistand: være en vestlig bidragsyter i et fattigdomspreget samfunn. Det er vesentlig å se det store bildet og ASCs aktørrolle i det lokale miljøet også.

Jeg ble bevisst over at jeg har en kongstanke under en workshop for unge ledere på Vismennenes dag hos Kronprinsparet på Skaugum i februar i år. En kongstanke som er større enn meg selv, en tanke om hvorfor jeg vil bruke mine krefter på frivillig basis på lederskap. Jeg fant ut at det er å inspirere ungdommer slik at de også ønsker å jobbe med holdningsskapende arbeid. Inspirere flere unge medmennesker der ute gjennom ASC. Gi stafettpinnen videre og dermed sørge for at slike holdninger blir ivaretatt i samfunnet vårt. Det har både ungdommen og samfunnet behov for.