Noe du tar for gitt, er noens drøm
Shoaib Asif medlem av Ressursutvalget
Det er vinter mandag morgen, vekkerklokken dirrer i vei og mamma har gjort klart frokost, men jeg sover godt i min varme seng. Tar en kjapp frokost og haster i vei for å rekke t – banen til skolen. «Enda en lang dag med forelesninger og gruppeoppgaver», tenker jeg oppgitt. På vei hjemover møter jeg en kar som spør meg: Tror du på «Alle barn i utdanning en gang i fremtiden?» Det skulle ikke veldig mye til før jeg begynner å tenke over hvor godt jeg har det i motsetning til mange andre når jeg støter på denne karen. Den tiden jeg sover i min seng, er det noen som ligger ute på gaten, den tiden jeg spiser og drikker, er det noen som må overleve på tom mage og den tiden jeg studerer, er det noen som aldri får den sjansen.
Tall fra Norad tilsier at 57 millioner barn har ingen tilgang til grunnutdanning og 774 millioner av verdens voksne befolkning kan ikke lese og skrive fordi de aldri har gått på skolen. Alle går de glipp av en grunnleggende menneskerettighet: Retten til utdanning. Rett til utdanning er en nødvendighet for å kunne leve i denne dynamiske verdenen. Dessverre vil flere millioner barn hvert år aldri få sjansen til å utdanne seg, og blir utsatt for andre mørke sider ved samfunnet – kriminalitet.
Pakistan, ett grønt land med flere millioner mennesker, ett land med grønne muligheter. Er disse mulighetene oppnåelige? Kan ett barn føle seg trygg i pakistanske gater? Utvikle seg, både akademisk og sosialt? Det kan jeg, men kan de det? Viktig og ikke se dette fra en ensidig perspektiv, men grobunnen i at jeg personlig kan føle med trygg på mine muligheter er fordi at mine grunnbehov er tilstede. Små barn ender opp med å arbeide i store fabrikker og lønnen tilsvarer en brøkdel av gjennomsnittet. Barn blir utgangspunktet for overlevelsesevnen, og som dermed ikke kan få fart på sin karriere. Politiske ledere som bekymrer seg om sine lommer og tiltrer kun en symbolsk stilling, i tillegg til korrupsjon, er en dråpe i havet av hvilke utfordringer Pakistan står ovenfor i dag. Men det finnes håp, ett håp som kan glede noen små sjeler.
«One child, one teacher, one pen and one book can change the world» – Malala Yousafzai
I den forbindelse lanserer A Step Closer deres hovedprosjekt 2015: Bygging av grunnskole i byen Rawalpindi i Pakistan. Det blir en grunnskole fra 1. til 10. klassetrinn for både gutter og jenter. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med den internasjonale humanitære organisasjonen Rahma. Derfor arrangerer ASC sin årlige futsallturnering på Ekeberghallen søndag 22. februar i år. Turneringen skal gi rom for aktivitet for både gutter og jenter i alle aldre, og hvor all inntekt fra turneringen skal brukes til skoleprosjektet.
Sammen skal vi bygge vei, og sammen tar vi ett steg fremover.
Shoaib Asif