Frivillig arbeid

Foto: Nareen Mizoory

Hva kan vi gjøre?

Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, sammenligner konflikten i Syria med massakrene som fant sted i Rwanda og Bosnia på begynnelsen av 90-tallet. Det er ikke så rart når 40% av landets opprinnelige befolkning er direkte berørt av konflikten. Ifølge FN er rundt 2,7 millioner registrert som flyktninger utenfor landet, internt fordrevne er ikke færre. Mer enn 140.000 menneskeliv har gått tapt siden krigen startetog daglig blir flere hundre sivile drept i kamper.

Det tar kun noen sekunder å lese disse svært høye tallene, men vi snakker om mennesker, enkeltindivider, folk med dagligdagse ønsker og behov, akkurat som oss. Disse flyktningene bør være vanskeligere å avfeie fra våre tanker ettersom konflikten skjer i vår tid. Sympati har den syriske befolkningen fått nok av, de venter nå på vår handling. Dette sier vår samvittighet og dette blir vi påminnet på av humanitære aktivister. Men hva er den mest optimale måten å hjelpe på?

Barn og ungdom er vår fremtid, men er de i stand til å overta det humanitære ansvaret fra dagens eldre generasjon? Hvis framtiden er i våre hender, hvordan ønsker vi å forme dem? Kan norske barn nok om frivillig arbeid og organisering? Det er ingen hemmelighet at nordmenn er gavmilde, men er det behov for å opplyse de unge om organisering og arbeid på det frivillige feltet?

Vi mener at skolen kan dra nytte av frivillig arbeid som A Step Closer utfører og engasjerer ungdom med. Vi mener det å hjelpe også henger sammen med det å lære å hjelpe og derfor inspirere på hjemmefronten, for dem som trenger det der ute i verden. For en ting er å hjelpe, en annen er å hjelpe på en optimal måte, for det vil en trenge korrekt kunnskap om situasjoner rundt om i verden.

Fornuftig hjelp

Det eneste vi kan gjøre for syrere er å bistå med nødhjelp. Norge har kapasitet til å gjøre en forskjell for de trengende i Syria og flyktningene i nabolandene. Regjeringen skal snart legge frem revidert statsbudsjett. I den forbindelse ønsker Flyktninghjelpen én milliard kroner ekstra, øremerket til humanitære organisasjoner som jobber med syriske flyktninger.

Den norske befolkningen er gavmilde. Bare Johannes-kampanjen genererte 2,3 millioner kroner som tilsvarte jakker til ca. 26 000 syriske barn.  Flere internasjonale organisasjoner og mindre lokale organisasjoner har hatt og har fremdeles innsamlingsaksjoner for flyktninger fra Syria. Klær, sko og andre livsnødvendige artikler blir samlet med intensjon om å sende dette til ofrene av den blodige krigen som har vart i over tre år nå.

A Step Closer er en humanitær studentforening ved universitetet i Oslo som jobber nettopp opp mot prekære situasjoner i verden ved å engasjere ungdom i Norge. Vi har troen på at norsk ungdom kan utgjøre en forskjell når de står sammen om en humanitær sak. Vi er klare over at studenter ikke kan utslette all verdens utfordringer, men at vi sammen kan komme ett skritt nærmere en bedre verden. Formålet med organisasjonen er ikke bare å samle inn så mye donasjoner som mulig, men inspirere norsk ungdom slik at de også ønsker å bedrive lignende frivillig arbeid. Dette gjøres ved å arrangere ulike arrangementer med belysning av spesifikke prosjekter.

Inkludering av ungdommer

Det er vanskelig for mennesker å relatere seg til en situasjon med konflikt, sult og fattigdom langt unna. Dersom en i tillegg ikke har mulighet til å reise og i beste fall ta et utvekslingssemester eller to i et utviklingsland, så blir relateringen enda vanskeligere. En Johannes-kampanje kan bite på samvittigheten til en nordmann og sørge for at han eller hun støtter kampanjen som er noen tastetrykk unna med mobilen, men ungdommer bør inkluderes i veldedighetsarbeid på en pedagogisk måte.

Skolebarn i Norge blir tidlig inkludert i dugnadsarbeid. Rusken kommer allerede på barneskolen og Operasjons dagsverk(OD) kommer på ungdomsskolen. I tillegg til dette er det ikke uvanlig at skoler arrangerer internasjonale dager- hvor ulike tradisjoner og kulturer blir framstilt på en sosial måte for barn og ungdom.

Imidlertid kan det ofte virke at de unge ikke har nok oversikt og kunnskap over hva som skjer i deres omverden. ”Det du ikke vet, har du ikke vondt av” tankegangen bør gjøres noe med både i undervisningen og generelt i det norske samfunnet. Når det finnes applikasjoner som filtrerer vekk nyheter om Syria sier det en del om hvor feil fokuset kan være.

Vi bør blande oss i andres saker når uskyldige mennesker dør av sult, fattigdom og krig. Dersom man opplyser og serverer kunnskap til ungdommer i tidlig alder, er de i stand til å følge med på hva som skjer. Dersom de i tillegg får åpenbare muligheter gjennom skolen og/eller organisasjoner til å bistå med hjelp til mennesker i nød og sikret at deres hjelp når fram vil det påvirke ungdommen. For å holde engasjementet på topp blant ungdommer må de kjenne mestringsfølelsen og at deres bidrag betyr noe for andre mennesker.

Selv om dagens teknologi gir oss mulighet til å holde seg oppdatert i dagsaktuelle konflikter og omverden generelt, så er det ikke alltid lett for ungdom å plukke ut essensen av hva som faktisk skjer i konfliktrammede områder. De må føle seg trygge på at informasjonen de får er fra troverdige kilder. Derfor er det stort behov for å dele erfaringene til nordmenn som jobber i forbindelse med bistandsarbeid.

Engasjementsbehovet til de enkelte vil øke og de av dem som ønsker å gjøre noe mer enn å vise sympati, medlidenhet og bistå med penger- søker etter ulike måter å dekke dette behovet på. En sikrer dermed økt kunnskap om organisering på tidlig stadiet og dermed bryter terskelen for å engasjere seg i slikt.

Ungdommer generelt er aktive og søker etter plass i samfunnet. Noen faller i dårlig miljø. Dette oppstår kanskje fordi de ikke ser andre alternativer eller at de ikke finner sin plass og verdi i samfunnet. Ved å veilede dem inn i veldedighetsarbeid, kan man bidra til å gi dem mestringsfølelsen slik at de føler seg som verdifulle medmennesker. Ansvarliggjøring og oppfølging er nøkkelordene for inkludering av ungdommer i slikt arbeid.

Ett skritt nærmere Syria

Hvert år belyser A Step Closer et hovedprosjekt. Hovedprosjekt 2014 var for Syria, tidligere har vi prosjekt i Libanon, Somalia og Kenya. Mer informasjon om disse prosjektene er tilgjengelig på vår nettside www.astepcloser.no . Med prosjekt 2014 oppnådde vi den største innsamlingen hittil; nærmere 150 000 kr ble samlet inn. ASC arrangerte et seminar ved UiO med frivillige gjesteforedragsholdere som Erik Abid fra Flyktninghjelpen, Ihab Timraz fra Det Islamske Forbundet og Håvard Mokleiv Nygård stipendiat fra Universitetet i Oslo. Disse foredragsholderne snakket om bakgrunn for konflikten i Syria, effekter av den og personlige erfaringer med bistandsarbeid for syrere Seminaret var rettet mot vår målgruppen til ASC som er de unge.

I det etterfølgende arrangerte vi vår femte veldedighetsturnering til. Frivillige ungdommer dannet fotballag som de meldte på i forkant av turneringen. Igjen var det frivillige ungdommer som bakte kaker og solgte dem på selve turneringsdagen. Deltakelsen under turneringen var stor og opp mot 1000 personer totalt stilte opp i solidaritetens navn. Rundt 30 frivillige stilte opp på selve dagen, og de aller fleste var under 30 år. Inntektene som vi fikk gjennom spillerkontingentene og matsalg var øremerket til Syria.

I etterkant av turneringen satte ASC i gang en pengeinnsamling over sosiale medier som Facebook. De nesten 150.000 NOK som ble samlet inn totalt, går uavkortet til foreldreløse barn og enslige mødre i Syria gjennom nødhjelpsprosjektet til Det Islamske Forbundet. Beløpet skal bli brukt til å kjøpe matesker, der én eske vil forsyne en familie på ca. fem personer i én uke.

Bør være dagsaktuell

Vi i ASC retter oss mot ungdommer ved å inkludere dem gjennom pedagogisk kunnskapsformidling. Kommunikasjonen må skje under deres betingelser slik at de føler seg inkludert i arbeidet vi bedriver. De får muligheten til å bidra med det de føler seg flinke og kapabel til. De som jobber med våre arrangementer er frivillige- dette gjelder også for arbeidet som må gjøres i forkant av dem. Vi tar imot hjelp til en viss grad på operasjonelt nivå, og gir dermed ungdommer muligheten til å jobbe målrettet mot et spesifikt humanitært prosjekt. Eksemplene som er nevnt er gjelder mer på kortsiktig plan, men dersom studenter vil jobbe mer langsiktig i ASC og være med på å planlegge våre strategiske planer som strekker seg utover lengre tidsperioder enn kun ett spesifikt arrangement, så får de muligheten til å søke på våre stillinger som en del av styret.

Mennesker blir satt på prøve i ulike deler av verden, og vi som lever i Norge kan ikke bare stå på skuldrene til kjemper, vi må lete etter nye horisonter i en mer globaliserende verden. Barn og ungdom må i tidlig alder få vite måter de kan bidra på utenom det ordninger som er innført av skolen deres. Kunnskapsformidlingen må på tilsvarende måte starte tidlig og holde seg oppdatert med samtiden. De frivillige gjør en fantastisk innsats i så måte, og gevinsten av slike samarbeid er ikke bare nødhjelp til de rammede, men berikelse for ungdom som engasjerer seg i organisasjonsarbeid. Barn og unge må få troen på ASCs motto: sammen kan vi komme et skritt nærmere, fordi det er frivillighet som binder oss, som gir oss ordnede borrettslag, aktive fotballag og korpsspill på 17.mai.

Av: Betul Cokluk